EU Battery Passport 2027: Krav og overholdelsesveiledning

Fra 18. februar 2027 vil visse batterier som bringes i omsetning på EU-markedet kreve et digitalt batteripass i henhold til forordning (EU) 2023/1542.

Kravet representerer en stor endring i hvordan batteriinformasjon registreres, vedlikeholdes og deles gjennom hele batteriets livssyklus.

Batterier for elbiler, batterier for lette transportmidler (LMT) og industribatterier med en kapasitet på over 2 kWh vil trenge et elektronisk batteripass knyttet til det fysiske batteriet via en QR-kode.

For produsenter, importører og andre økonomiske aktører som bringer disse batteriene på markedet i EU, bør forberedelsene starte godt før februar 2027. Samsvar innebærer betydelig mer enn å generere en QR-kode. Bedrifter må identifisere og samle inn de nødvendige dataene, bestemme hvilken informasjon som gjelder for batterikategorien deres, etablere ansvar for å vedlikeholde informasjonen og sørge for at deres digitale system oppfyller EUs krav til interoperabilitet, tilgjengelighet og dataintegritet.

Denne artikkelen forklarer kravene og de praktiske trinnene bedrifter bør vurdere.

Hva er EUs batteripass?

Batteripasset er en elektronisk registrering knyttet til et individuelt batteri.

Den ble introdusert av Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og brukte batterier, ofte omtalt som EUs batteriforordning.

Artikkel 77 i forordningen fastslår at fra 18. februar 2027, Følgende batterier som markedsføres eller tas i bruk må ha et batteripass:

• batterier til elektriske kjøretøy (EV);
• batterier for lette transportmidler (LMT); og
• industribatterier med en kapasitet på over 2 kWh.

Passet inneholder informasjon om batterimodellen samt informasjon om det enkelte batteriet.

Dette skillet er viktig.

Noe informasjon er relativt statisk og gjelder for en hel batterimodell, mens annen informasjon kan være spesifikt knyttet til det enkelte batteriet og kan utvikle seg gjennom levetiden.

Europakommisjonen beskriver systemet som desentralisert. Detaljert batteriinformasjon vedlikeholdes av den ansvarlige økonomiske aktøren i stedet for å bare lagres i én sentral EU-database.

Samtidig har EU opprettet et register for digitale produktpass for registrering av identifikatorer og tilhørende informasjon.

Hvilke batterier krever et batteripass?

Forpliktelsen gjelder ikke for alle batterier som selges i EU.

Artikkel 77 dekker spesifikt tre kategorier.

1. Batterier til elektriske kjøretøy

Elbilbatterier er dekket av kravet om batteripass.

I henhold til batteriforordningen er et elbilbatteri i hovedsak et batteri som er spesielt utviklet for å gi elektrisk kraft til fremdrift i hybrid- eller elbiler, inkludert visse kjøretøy som omfattes av forordningen.

Produsenter og importører av batterisystemer for elbiler må derfor forberede seg på individuell batteriidentifikasjon og digital passhåndtering.

2. LMT-batterier

LMT betyr lette transportmidler.

Denne kategorien er spesielt relevant for den raskt voksende mikromobilitetssektoren.

Det omfatter batterier som brukes til fremdrift av hjulkjøretøyer som kan drives av en elektrisk motor alene eller av en kombinasjon av motor- og menneskelig kraft, inkludert batterier som brukes i produkter som:

• elsykler;
• elektriske sparkesykler;
• elmopeder; og
• lignende lette elektriske kjøretøy.

Batteripasskravet gjelder for LMT-batterier uavhengig av 2 kWh-terskelen som gjelder for industribatterier.

3. Industribatterier over 2 kWh

Industrielle batterier med kapasitet større enn 2 kWh krever også et batteripass.

Denne kategorien kan, avhengig av produkt og klassifisering, omfatte:

• stasjonære energilagringsbatterier;
• kommersielle energilagringssystemer;
• visse reservestrømsystemer;
• batterier som brukes i industrimaskiner og -utstyr; og
• andre batterier klassifisert som industribatterier i henhold til forskriften.

Bedrifter bør ikke avgjøre anvendelighet bare ut fra hvordan et batteri markedsføres. Definisjonene i forordning (EU) 2023/1542 bør brukes til å fastsette riktig batterikategori.

Trenger et vanlig bærbart batteri et batteripass?

Ikke nødvendigvis.

Batteripassplikten i februar 2027 gjør det ikke ikke betyr automatisk at alle bærbare batterier, knappecellebatterier, forbrukerelektronikkbatterier eller små oppladbare batterier krever et batteripass.

Passkravet i henhold til artikkel 77 gjelder spesifikt for:

• elbilbatterier;
• LMT-batterier; og
• industribatterier over 2 kWh.

Andre batterikategorier er fortsatt underlagt en rekke krav i henhold til batteriforordningen, inkludert gjeldende merking, samsvar, produsentansvar, krav til stoff- og avfallshåndtering, men de er ikke automatisk innenfor batteripasskravet i henhold til artikkel 77.

Dette skillet er viktig for produsenter av vanlige forbrukerprodukter som inneholder batterier.

Når starter kravet?

Den viktigste datoen er:

18. februar 2027

Fra den datoen skal hvert batteri som faller inn under virkeområdet i artikkel 77, dvs. brakt på EU-markedet eller tatt i bruk må ha et batteripass.

Bedrifter som introduserer berørte batterier i EU bør derfor ikke bruke februar 2027 som dato for å starte utviklingen av systemet sitt.

På det tidspunktet burde de nødvendige produkt- og forsyningskjededataene allerede være samlet inn og strukturert, ansvarsområder fordelt, unike identifikatorer generert, QR-koder implementert og den digitale infrastrukturen testet.

Batteripasset er mer enn en QR-kode

En av de vanligste misforståelsene om digitale produktpass er at samsvar bare krever at man plasserer en QR-kode på produktet.

QR-koden er den databærer som gir tilgang til batteripasset. Det er ikke selve passet.

I henhold til artikkel 77(3) må batteripasset være tilgjengelig via QR-koden som kreves i artikkel 13(6). QR-koden lenker til en unik identifikator som tilskrives batteriet av den økonomiske aktøren som bringer det i omsetning.

QR-koden og den unike identifikatoren må være i samsvar med de relevante ISO/IEC 15459-standardene som er identifisert i forordningen, eller tilsvarende standarder som er tillatt i henhold til gjeldende rettslig rammeverk.

Det underliggende passet må da inneholde den nødvendige informasjonen og oppfylle EUs tekniske krav til interoperabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet, dataintegritet og maskinlesbarhet.

Alle batterier vil motta QR-koder fra februar 2027

Det er et viktig skille mellom Krav til QR-kode og den krav om batteripass.

Artikkel 13(6) i batteriforordningen fastslår at batterier fra 18. februar 2027 må merkes med en QR-kode.

For batterier som omfattes av artikkel 77, inkludert elbilbatterier, LMT-batterier og industribatterier over 2 kWh, gir denne QR-koden tilgang til batteripasset.

For andre batterier gir QR-koden tilgang til annen informasjon som kreves i henhold til batteriforordningen, i stedet for et batteripass i henhold til artikkel 77.

Bedrifter bør derfor unngå å tolke «batteri krever ikke batteripass» som «batteri krever ikke QR-kode».

Dette er separate spørsmål.

Hvor må QR-koden vises?

Batteriforordningen krever at gjeldende etiketter og QR-koder trykkes eller graveres på batteriet på en måte som:

• synlig;
• lesbar; og
• uutslettelig.

Der dette ikke er mulig eller ikke er berettiget på grunn av batteriets art eller størrelse, tillater forskriften at etiketter og QR-koder plasseres på emballasjen og tilhørende dokumenter.

Produsenter bør derfor vurdere kravet om fysisk merking under etikett- og produktdesign i stedet for å legge den til først etter at produksjonskunsten er ferdigstilt.

Hvem er ansvarlig for batteripasset?

Det juridiske ansvaret ligger ikke bare hos selskapet som leverer programvareplattformen.

Artikkel 77 legger ansvaret på økonomisk aktør som bringer batteriet på markedet.

Den økonomiske aktøren må sørge for at informasjonen i batteripasset er:

• korrekt;
• fullført; og
• oppdatert.

Forordningen gir den ansvarlige økonomiske aktøren mulighet til å gi skriftlig fullmakt til en annen aktør til å handle på dennes vegne.

Dette gjør det mulig å bruke spesialiserte leverandører av batteripass eller digitale produktpass.

Outsourcing av den tekniske plattformen bør imidlertid ikke forveksles med overføring av det underliggende regulatoriske ansvaret.

Den ansvarlige virksomheten trenger derfor passende kontroll over informasjonen som gis av produsenter, leverandører, laboratorier og andre parter i batteriforsyningskjeden.

Hvilken informasjon må batteripasset inneholde?

De detaljerte kravene er hovedsakelig fastsatt i Vedlegg XIII til forordning (EU) 2023/1542.

Europakommisjonens veiledning fra august 2026 samler 71 datapunkter relevant for batteripasset og forklarer deres anvendelighet på tvers av EV-, LMT- og industrielle batterikategorier.

Ikke alle datapunkter gjelder nødvendigvis identisk for alle batterier.

Kommisjonens veiledning identifiserer om individuelle datapunkter er obligatoriske, valgfrie, betinget gjeldende eller ikke må fylles ut eller vises fra februar 2027 for den relevante batterikategorien.

For samsvarsplanlegging kan den nødvendige informasjonen grovt sett deles inn i flere grupper.

Informasjon om modell for offentlig batteri

Vedlegg XIII krever at en betydelig mengde informasjon om batterimodeller skal være offentlig tilgjengelig.

Dette inkluderer, der det er aktuelt, informasjon om:

Batteriidentifikasjon

Passet kan inneholde grunnleggende identifikasjonsinformasjon som:

• produsentidentifikasjon;
• batterikategori;
• batterimodell;
• produksjonssted;
• produksjonsdato;
• batteriets vekt; og
• relevant identifikasjonsinformasjon som kreves i henhold til batteriforordningen.

De nøyaktig gjeldende feltene bør bestemmes i henhold til vedlegg XIII, vedlegg VI og Kommisjonens gjeldende veiledning for datapunkter.

Batterikjemi og materialsammensetning

Passet må inneholde relevant informasjon om batteriets materialsammensetning.

Vedlegg XIII inneholder informasjon om:

• batterikjemi;
• farlige stoffer som finnes i batteriet;
• kritiske råmaterialer som finnes i batteriet; og
• annen relevant informasjon om materialsammensetning.

For produsenter betyr dette at utarbeidelse av batteripass kan gå langt utover informasjonen som vanligvis finnes på et produktspesifikasjonsark.

Leverandør- og materialdata må kanskje samles inn lenger oppover i forsyningskjeden. Der kjemisk sammensetning og begrensede stoffer er relevante, bør produsenter også gjennomgå tilgjengelige kjemisk testdokumentasjon for EU-samsvar og gjeldende Sikkerhetsdatablad (SDS).

Informasjon om karbonavtrykk

Der de tilsvarende kravene i artikkel 7 gjelder, inneholder batteripasset relevant informasjon om karbonavtrykk.

Batteriforordningen innfører gradvis krav til karbonavtrykk for elbilbatterier, oppladbare industribatterier over 2 kWh og LMT-batterier.

Avhengig av batterikategori og gjeldende dato, kan disse kravene omfatte:

• deklarasjoner av karbonavtrykk;
• verdier for karbonavtrykk i livssyklusen;
• klasser for ytelse innen karbonavtrykk; og
• til slutt maksimale terskler for karbonavtrykk i livssyklusen.

Bedrifter bør derfor vurdere batteripasset sammen med de bredere bærekraftsforpliktelsene i batteriforordningen, i stedet for å behandle det som et isolert IT-krav.

Ansvarlig innkjøp av informasjon

Der det er aktuelt, kan informasjon om ansvarlig innkjøp og aktsomhetsvurdering av batterier også inngå i passinformasjonen.

Batteriforordningen fastsetter forpliktelser i forsyningskjeden for visse batteriråvarer.

Samsvar med batteripass kan derfor avhenge av informasjon som kommer betydelig lenger oppstrøms enn det endelige batterimonteringsanlegget.

Resirkulert innhold

Relevant informasjon om resirkulert innhold som kreves i henhold til batteriforordningen, må kanskje også gjøres tilgjengelig.

Dette er spesielt viktig fordi forordningen gradvis etablerer dokumentasjon for resirkulert innhold og minimumskrav til resirkulert innhold for visse batterier som inneholder kobolt, bly, litium og nikkel.

Ytelse og holdbarhet

Vedlegg XIII inneholder en rekke tekniske egenskaper knyttet til batteriets ytelse og holdbarhet.

Avhengig av anvendelighet kan disse omfatte:

• nominell kapasitet;
• minimums-, nominell- og maksimumsspenning;
• opprinnelig strømkapasitet;
• forventet batterilevetid uttrykt i sykluser;
• kapasitetsterskel for utmattelse for elbilbatterier;
• relevante temperaturområder;
• kommersiell garantiinformasjon;
• energieffektivitet tur-retur;
• intern battericelle- og pakkemotstand; og
• C-raten som brukes for relevant livssyklustesting.

Disse datakravene viser hvorfor utarbeidelse av batteripass bør involvere tekniske team og ingeniørteam i stedet for kun å bli behandlet som et merkeprosjekt.

EU-samsvarserklæring

Vedlegg XIII knytter også batteripasset til batteriets samsvarsdokumentasjon for forskrifter.

Offentlig tilgjengelig passinformasjon inkluderer EU-samsvarserklæring nevnt i artikkel 18.

Dette gjør passet til en del av den bredere samsvarsarkitekturen som er etablert av batteriforordningen.

Produsenter bør derfor sørge for at batteripasset, EU-samsvarserklæringen, teknisk dokumentasjon, Produktidentifikasjon og fysiske merkinger refererer konsekvent til riktig batterimodell.

Avfall og informasjon om slutten av levetiden

Batteripass støtter også EUs mål for sirkulærøkonomi.

Relevant informasjon om forebygging og håndtering av brukte batterier må være tilgjengelig i henhold til forskriften.

Dette kan støtte:

• samling;
• sikker håndtering;
• forberedelse for gjenbruk;
• gjenbruk;
• reproduksjon; og
• resirkulering.

Passet er derfor ment å forbli relevant lenge etter det første salget av batteriet.

Ikke all informasjon om batteripass er offentlig

Et av de viktigste aspektene ved EU-systemet er dets nivåbasert tilgangsmodell.

Batteripasset betyr ikke at all teknisk informasjon om et batteri blir offentlig tilgjengelig.

Vedlegg XIII skiller informasjon etter hvem som har tilgang til den.

Generelt sett finnes det flere tilgangsnivåer.

Offentlig informasjon

Informasjon om enkelte batterimodeller er tilgjengelig for allmennheten.

Dette inkluderer mye av informasjonen om identifisering, bærekraft, samsvar og ytelse som er beskrevet ovenfor.

Informasjon for personer med legitim interesse

Mer kommersielt eller teknisk sensitiv informasjon kan begrenses til personer med en legitim interesse.

Dette kan inkludere detaljert informasjon om:

• batteriets sammensetning;
• katode-, anode- og elektrolyttmaterialer;
• erstatningskomponenter;
• kilder til reservedeler;
• demonteringsinstruksjoner;
• eksploderte diagrammer;
• demonteringssekvenser;
• festeteknikker;
• nødvendige demonteringsverktøy; og
• sikkerhetstiltak.

Denne informasjonen er spesielt relevant for reparatører, reprodusenter, operatører av brukte gjenbruksprodukter og resirkuleringsselskaper.

Informasjon til myndigheter og meldte organer

Noe informasjon er ytterligere begrenset.

Vedlegg XIII gir meldte organer, markedstilsynsmyndigheter og Europakommisjonen tilgang til informasjon som relevante testrapporter som viser samsvar med batteriforordningen og dens delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter.

Individuell batteriinformasjon

Noe informasjon gjelder ikke bare batterimodellen, men også det enkelte batteriet i løpet av dets levetid.

Avhengig av gjeldende krav og tilgangsrettigheter kan dette omfatte:

• informasjon om ytelse og holdbarhet;
• helsetilstand;
• batteristatus;
• lade- og utladingssykluser;
• negative hendelser som ulykker;
• driftsmiljøforhold;
• temperaturinformasjon; og
• informasjon om ladetilstand.

Dette er en av de største forskjellene mellom et tradisjonelt statisk samsvarsdokument og et batteripass.

Passet kan bli en levende digital registrering knyttet til et individuelt fysisk batteri.

Batteriets helsetilstand

For relevante batterier er informasjon om helsetilstand spesielt viktig.

Batteriforordningen krever at visse batteristyringssystemer inneholder oppdaterte data om parametere som brukes til å bestemme batteriets helsetilstand og forventede levetid.

Disse dataene kan bli viktige når man vurderer om et batteri skal fortsette i sin opprinnelige bruk eller gå over til gjenbruk, ny bruk, reproduksjon eller resirkulering.

Batteripasset støtter derfor utviklingen av markeder for brukte batterier ved å forbedre tilgangen til pålitelig informasjon om gjenværende batteriytelse.

Hva skjer når et batteri blir gjenbrukt eller produsert på nytt?

Passet er ment å følge batteriet gjennom hele livssyklusen.

Der et batteri gjennomgår:

• forberedelse for gjenbruk;
• forberedelse til gjenbruk;
• gjenbruk; eller
• reproduksjon,

Ansvaret for å opprettholde gjeldende passforpliktelser overføres til den økonomiske aktøren som bringer batteriet i omsetning eller tar det i bruk etter den relevante operasjonen.

EN nytt batteripass må deretter opprettes og kobles til passet eller passene til det eller de opprinnelige batteriet eller batteriene.

Dette skaper digital sporbarhet mellom det opprinnelige produktet og dets påfølgende livssyklus.

Der batteriet blir avfall, endres ansvaret igjen i samsvar med artikkel 77.

Batteripasset opphører til slutt å eksistere etter at batteriet er resirkulert.

Tekniske krav til batteripasset

Artikkel 78 fastsetter grunnleggende tekniske krav til systemet.

Batteripasset må ikke bare være en vanlig nettside som inneholder produktinformasjon.

Blant annet må systemet støtte:

• interoperabilitet med andre digitale produktpass i EU;
• passende tilgangsrettigheter;
• åpne standarder;
• maskinlesbar informasjon;
• strukturerte og søkbare data;
• pålitelig dataautentisering;
• dataintegritet;
• sikkerhet;
• personvern; og
• beskyttelse mot svindel.

Artikkel 77 krever i tillegg at informasjon skal være i et interoperabelt format og kunne overføres gjennom et åpent, interoperabelt datautvekslingsnettverk. uten leverandørbinding.

Dette kravet er spesielt viktig når du velger en leverandør av batteripasstjenester.

Produsenter bør vurdere om dataene deres kan overføres dersom de senere bytter leverandør.

Kan en tredjepartsplattform være vert for batteripasset?

Ja.

Forordningen forutsetter uttrykkelig at operatører som er autorisert av den ansvarlige økonomiske operatøren, kan lagre eller behandle batteripassinformasjon på dennes vegne.

Dette skaper en rolle for spesialiserte plattformer og tjenesteleverandører for digitale produktpass.

Artikkel 78 setter imidlertid begrensninger på disse tjenesteleverandørene.

Der passdata lagres eller behandles av en autorisert operatør, kan ikke denne operatøren selge, gjenbruke eller på annen måte behandle dataene utover det som er nødvendig for å tilby den relevante lagrings- eller behandlingstjenesten.

Bedrifter som vurderer en leverandør av batteripass bør derfor ikke bare vurdere brukergrensesnittet og kostnaden, men også:

• Kompatibilitet med EU-regelverk;
• interoperabilitet;
• dataportabilitet;
• tilgangskontroller;
• eierskap av data;
• sikkerhet;
• API-funksjoner;
• tilgjengelighetsgarantier;
• langsiktig datalagring;
• beredskapsordninger; og
• restriksjoner på sekundær bruk av data.

En rimelig QR-kodehostingtjeneste er ikke automatisk en kompatibel batteripassløsning.

Hva skjer hvis produsenten eller den økonomiske aktøren opphører å drive virksomhet?

EU-forordningen omhandler spesifikt kontinuitet.

Artikkel 78 krever at batteripasset forblir tilgjengelig selv etter at den økonomiske aktøren som er ansvarlig for passet:

• opphører å eksistere; eller
• opphører sin virksomhet i EU.

Dette kravet har praktiske konsekvenser for plattformvalg og kontraktsmessige avtaler.

Bedrifter bør fastslå hvordan passdata skal forbli tilgjengelige dersom enten den økonomiske aktøren eller tjenesteleverandøren forsvinner, blir insolvent eller avslutter tjenesten.

Langsiktig tilgjengelighet er spesielt viktig fordi industribatterier og elbilbatterier kan forbli i bruk i mange år.

EUs register for digitale produktpass

Batteripasset er en del av EUs bredere infrastruktur for digitale produktpass.

Europakommisjonen lanserte Digitalt produktpassregister 20. juli 2026, sammen med et testmiljø.

Registeret tilbyr infrastruktur for registrering av digitale produktpass, unike identifikatorer og tilhørende metadata.

Europakommisjonen beskriver den bredere DPP-prosessen som å involvere flere faser:

1. den økonomiske aktøren samler inn informasjonen som kreves i henhold til gjeldende EU-lovgivning;
2. det digitale produktpasset opprettes og registreres;
3. registeret genererer den relevante registreringsidentifikatoren;
4. det fysiske produktet er koblet til den digitale posten via en databærer, for eksempel en QR-kode; og
5. brukere får tilgang til informasjon i henhold til sine tillatte tilgangsrettigheter.

For batteripass krever batteriforordningen nå også at den økonomiske aktøren som bringer batteriet i omsetning eller tar det i bruk, laster opp den unike identifikatoren til det relevante EU-registeret.

Registeret oppretter derfor et registreringslag på EU-nivå, mens selve de detaljerte produktdataene forblir desentralisert.

Hvorfor EU innførte batteripasset

Batteripasset er ikke bare et krav til produktinformasjon.

Det er en del av en mye bredere EU-politikk som dekker hele batteriets levetid.

Forordning (EU) 2023/1542 innfører krav som omfatter områder som blant annet:

• begrensede stoffer;
• karbonavtrykk;
• resirkulert innhold;
• ytelse og holdbarhet;
• flyttbarhet og utskiftbarhet;
• samsvarsvurdering;
• CE-merking;
• merking;
• aktsomhetsvurdering i forsyningskjeden;
• produsentansvar;
• samling;
• resirkulering;
• materialgjenvinning; og
• håndtering av livets slutt.

Passet gir en digital mekanisme som mange av disse datapunktene kan forbli koblet til batteriet gjennom.

For regulatorer kan det forbedre markedsovervåkingen.

For forbrukere og profesjonelle kjøpere kan det forbedre åpenheten.

For reparatører og operatører av brukte batterier kan den gi teknisk informasjon som er nødvendig for å evaluere og arbeide med brukte batterier.

For resirkuleringsselskaper kan den gi informasjon om sammensetning, demontering og materialer.

Batteripass og CE-merking er separate krav

Et batteripass skal ikke forveksles med CE-merking.

I henhold til batteriforordningen må batterier som er underlagt forordningen gjennomgå gjeldende samsvarsvurdering og oppfylle relevante regelverkskrav før de bringes i omsetning på EU-markedet.

Batteripasset er et tilleggskrav til informasjon og sporbarhet for batterikategoriene som omfattes av artikkel 77.

Et batteri kan derfor kreve:

• samsvarsvurdering;
• teknisk dokumentasjon;
• en EU-samsvarserklæring;
• CE-merking;
• regulatoriske etiketter;
• en QR-kode;
• og, der artikkel 77 gjelder, et batteripass.

Bedrifter bør håndtere disse kravene som én integrert samsvarsprosess.

Krav til batteripass og EUs ansvarlige person eller autoriserte representant

Produsenter utenfor EU bør også vurdere hvem som opptrer som deres økonomiske aktør i EU.

Batteripasset erstatter ikke eksisterende krav angående produsenter, importører, autoriserte representanter eller andre økonomiske aktører.

For selskaper som produserer batterier utenfor EU, bør forsyningskjedestrukturen gjennomgås nøye for å fastslå:

• hvem er produsenten i henhold til EU-lovgivningen;
• hvem som importerer batteriet til EU;
• om en autorisert representant er utnevnt;
• hvilken økonomisk aktør som er ansvarlig for de gjeldende regulatoriske forpliktelsene, og
• hvilken enhet som bringer det ferdige batteriet på markedet og er ansvarlig for batteripasset.

Dette bør løses før passet opprettes, fordi identifikasjon av økonomiske aktører er en del av den bredere regulatoriske dokumentasjonen.

For en bredere oversikt over EUs markedsadgangsforpliktelser, se EaseCerts EU-samsvarsveiledning for salg av forbrukerprodukter.

Batteripass og utvidet produsentansvar

Batteripasset skal heller ikke forveksles med Utvidet produsentansvar (EPR).

Forpliktelser knyttet til batteri-elektronikkreduksjon gjelder separat.

Bedrifter som selger batterier i EU-land kan ha forpliktelser til produsentregistrering, rapportering, innsamling og finansiering i henhold til batteriforordningen.

Avhengig av salgsstrukturen kan registrering være påkrevd i individuelle medlemsstater der batterier gjøres tilgjengelige på markedet.

Et batteripass erstatter ikke disse registreringene.

For selgere utenfor EU kan det også kreves autorisert representasjon for EPR under relevante omstendigheter.

Selskaper som går inn i det europeiske markedet bør derfor vurdere samsvar med batteripass og samsvar med batteri-EPR separat. Lignende prinsipper for produsentansvar gjelder også for andre avfallsstrømmer, som forklart i EaseCerts Samsvar med EUs EPR-forskrifter for emballasje i 2026 guide.

Hva produsentene bør gjøre nå

For bedrifter som vil bringe dekkede batterier på EU-markedet etter 18. februar 2027, bør forberedelsene allerede være i gang.

Et praktisk samsvarsprogram bør inneholde følgende trinn.

1. Klassifiser batteriet

Avgjør om produktet er:

• et elbilbatteri;
• et LMT-batteri;
• et industribatteri;
• et bærbart batteri;
• et SLI-batteri; eller
• en annen batterikategori i henhold til forordning (EU) 2023/1542.

For industribatterier, avgjør om kapasiteten overstiger 2 kWh.

2. Identifiser den ansvarlige økonomiske aktøren

Dokumenter hvilken juridisk enhet som bringer batteriet på EU-markedet eller tar det i bruk, og hvilken enhet som skal ta ansvar for passet.

For produsenter utenfor EU, gjennomgå importør- og autorisert representantstruktur.

3. Utfør en vurdering av datahull i batteripasset

Sammenlign informasjonen som er tilgjengelig for øyeblikket med:

• Artikkel 77;
• Artikkel 78;
• Vedlegg XIII;
• gjeldende informasjon i vedlegg VI;
• relaterte bestemmelser i batteriforordningen; og
• Europakommisjonens nåværende veiledning for datapunkter for Digital Batteries Passport.

Kommisjonens veiledning fra august 2026 konsoliderer 71 relevante datapunkter, noe som gjør det til et nyttig utgangspunkt for denne øvelsen.

4. Kartlegg hvert datapunkt til en kilde

Identifiser hvor hver nødvendige vare kommer fra.

Mulige kilder inkluderer:

• batteriprodusent;
• celleprodusent;
• komponentleverandører;
• materialliste;
• laboratorierapporter;
• livssyklusvurderinger;
• batteristyringssystem;
• ERP-systemer;
• systemer for produktlivssyklusstyring;
• produksjonsregistre;
• kvalitetsstyringssystemer; og
• aktsomhetsrapporter i forsyningskjeden.

5. Identifiser manglende leverandørinformasjon

Dette trinnet bør fullføres tidlig.

Informasjon som detaljert batterisammensetning, kritiske råvarer, resirkulert innhold og visse bærekraftsdata er kanskje ikke tilgjengelig i en produsents vanlige produktdokumentasjon for øyeblikket.

Leverandøravtaler og prosedyrer for dataforespørsler kan derfor trenge å oppdateres.

6. Gjennomgå teknisk dokumentasjon

Sørg for at batteriets teknisk dokumentasjon støtter informasjonen som legges inn i passet.

Passinformasjon skal ikke være i konflikt med:

• testrapporter;
• produktspesifikasjoner;
• tekniske filer;
• EU-samsvarserklæringen;
• etiketter;
• manualer; eller
• annen regulatorisk dokumentasjon.

7. Velg en passende DPP-plattform

Vurder om det foreslåtte systemet støtter de tekniske kravene i artikkel 77 og 78 og den gjeldende arkitekturen for EUs digitale produktpass.

Unngå å evaluere leverandører utelukkende basert på evnen til å lage en QR-kode.

8. Etabler unik identifikasjon

Bestem hvordan unike batteriidentifikatorer skal genereres og kobles til individuelle fysiske batterier.

Systemet må støtte gjeldende identifikasjonsstandarder og EUs registreringskrav.

9. Integrer QR-koden i produktet

Planlegg tilstrekkelig fysisk plass og passende merketeknologi slik at QR-koden forblir synlig, lesbar og uutslettelig i løpet av den relevante produktets livssyklus.

10. Definer tilgangsrettigheter

Del informasjonen inn i de aktuelle tilgangskategoriene:

• offentlig;
• tilgang for legitime interesser;
• tilgang for myndighet/meldt organ; og
• informasjon om individuell batteritype.

Kommersielt sensitiv informasjon bør ikke bare publiseres offentlig.

11. Etabler oppdateringsprosedyrer

Identifiser hvilken informasjon som forblir statisk og hvilken informasjon som må endres gjennom batteriets levetid.

For relevante batterier kan dette inkludere driftsinformasjon, helsetilstand og livssyklusstatus.

12. Test før februar 2027

Valider:

• QR-kodeskanning;
• identifikatoroppløsning;
• datanøyaktighet;
• tilgangstillatelser;
• Samhandling med EU-registeret;
• dataportabilitet;
• API-tilkoblinger;
• sikkerhet;
• langsiktig tilgjengelighet; og
• samsvar med det fysiske batteriet og den tekniske dokumentasjonen.

For selskaper som forbereder en produktlansering i bredere EU, EaseCerts sjekkliste for lansering av et nytt produkt i EU gir en ytterligere oversikt over markedstilgang.

Et praktisk eksempel

Tenk deg en produsent i Kina som produserer et 5 kWh litiumionbatteri for energilagring i boliger og selger det til Tyskland gjennom en EU-importør.

Fordi batteriet er et industribatteri over 2 kWh, faller det inn under batteripassets virkeområde i henhold til artikkel 77.

Før batterier bringes i omsetning på EU-markedet etter 18. februar 2027, må den ansvarlige økonomiske aktøren sørge for at det aktuelle batteripasset er opprettet.

Samsvarsprosessen kan innebære:

1. bekrefter klassifisering som et industribatteri;
2. fullføre samsvarsvurderingen i henhold til gjeldende EU-batteriforordning;
3. utarbeidelse av teknisk dokumentasjon;
4. utarbeidelse av EU-samsvarserklæringen;
5. påføring av nødvendig CE-merking og batterimerking;
6. identifisering av den økonomiske aktøren i EU;
7. innsamling av relevante data fra vedlegg XIII;
8. opprette batteriets unike identifikator;
9. opprette og registrere det digitale passet;
10. koble det fysiske batteriet til passet via QR-koden;
11. implementere passende tilgangskontroller; og
12. vedlikehold av passinformasjonen etter at batteriet er tatt i bruk.

Produsenten må separat håndtere de gjeldende EPR-forpliktelsene for batterier i medlemsstatene der batteriet gjøres tilgjengelig.

Passet er derfor en del av et bredere EU-system for markedsadgang.

Den største utfordringen kan være data, ikke programvare

Den tekniske opprettelsen av en QR-kode er relativt enkel.

Det kan være betydelig vanskeligere å innhente pålitelige regulatoriske data.

Mange produsenter mottar for tiden batterier eller celler fra leverandører med lite mer enn:

• spesifikasjonsark;
• SDS-dokumenter;
• FN 38.3 rapporterer;
• IEC-testrapporter; og
• grunnleggende erklæringer.

Det gir kanskje ikke all informasjonen som kreves for et kompatibelt batteripass.

Produsenter bør derfor begynne å diskutere kravene med batteri- og celleleverandørene sine nå.

Å vente til januar eller februar 2027 kan gi utilstrekkelig tid til å innhente manglende informasjon om sammensetning, bærekraft, ytelse eller forsyningskjede.

Må eksisterende batterier få pass med tilbakevirkende kraft?

Artikkel 77 rammer inn kravet rundt batterier markedsført eller tatt i bruk fra 18. februar 2027.

Den relevante samsvarsvurderingen bør derfor fokusere på når det enkelte batteriet bringes i omsetning eller tas i bruk i henhold til definisjonene og reglene i batteriforordningen.

Selskaper som har varelager rundt overgangsdatoen bør nøye dokumentere når produktene ble brakt inn på EU-markedet, i stedet for å anta at produksjonsdatoen alene avgjør anvendeligheten.

Der det er usikkerhet rundt overgangslager, bør analysen av markedsføring dokumenteres før fristen i februar 2027.

Batteripasset er starten på et mye større EU-DPP-system

Batterier er den første store produktgruppen der EUs digitale produktpass blir obligatorisk.

De blir ikke de siste.

EU utvikler gradvis krav til digitale produktpass for flere produktsektorer gjennom forordningen om økodesign for bærekraftige produkter og annen sektorspesifikk lovgivning.

Det bredere systemet forventes å dekke eller samhandle med produktgrupper og lovgivning knyttet til områder som:

• jern og stål;
• tekstiler;
• dekk;
• aluminium;
• møbler;
• IKT-produkter;
• byggevarer;
• leker;
• vaskemidler; og
• andre regulerte produkter.

For produsenter som selger flere produktkategorier i Europa, bør batteripasset derfor sees på som en del av et bredere skifte mot strukturert digital samsvarsinformasjon og sporbarhet på produktnivå.

Hvordan EaseCert kan støtte batterisamsvar

EaseCert støtter produsenter, importører og nettselgere med krav til samsvar med europeiske produktforskrifter og markedsadgang.

For bedrifter som er berørt av EUs batteriforordning, bør samsvarsprosessen starte med å bestemme gjeldende juridiske forpliktelser i stedet for bare å kjøpe en QR-kode eller et digitalt produktpass.

Avhengig av produktet og forsyningskjeden kan samsvarsgjennomgangen omfatte:

• batteriklassifisering;
• Vurdering av anvendeligheten av EUs batteriforordning;
• vurdering av økonomisk aktør;
• gjennomgang av teknisk dokumentasjon;
• EU-samsvarserklæring;
• merking og QR-kodegjennomgang;
• CE-merkingskrav;
• analyse av datahull i batteripass;
• gjennomgang av tilgjengelige testrapporter og leverandørdokumentasjon;
• koordinering av manglende samsvarsinformasjon;
• EU-autorisert representasjon der det er aktuelt;
• hensyn til batteri-EPR; og
• koordinering med en passende plattform for digitalt produktpass.

Der en tredjeparts teknisk plattform brukes til å opprette og drifte batteripasset, bør den regulatoriske dokumentasjonen og det digitale passet samsvares slik at samme batterimodell, produsent, økonomisk aktør og tekniske informasjon brukes i hele samsvarssystemet.

Bedrifter som trenger bredere støtte med EU-produktsamsvar kan også se gjennom EaseCerts GPSR-samsvar og EU-markedstilgangstjenester.

Konklusjon

18. februar 2027 er en viktig frist for samsvar for den europeiske batteriindustrien.

Fra denne datoen må elbilbatterier, LMT-batterier og industribatterier med en kapasitet på over 2 kWh som bringes i omsetning på EU-markedet eller tas i bruk, ha et batteripass.

Kravet er mye bredere enn å legge til en QR-kode.

Et kompatibelt system krever at produsenter og økonomiske aktører etablerer en strukturert digital oversikt som inneholder regulatorisk, teknisk, bærekrafts- og livssyklusinformasjon, administrerer ulike tilgangsnivåer, vedlikeholder nøyaktige data, gir individuell batteriidentifikasjon og kobler det fysiske batteriet til dets digitale oversikt.

Europakommisjonens infrastruktur for digitale produktpass går nå fra lovgivning til praktisk implementering. EUs register for digitale produktpass ble operativt i juli 2026, og Kommisjonen har nå publisert detaljert veiledning som konsoliderer kravene til batteripassdata.

Selskaper som forventer å selge berørte batterier i Europa etter februar 2027, bør derfor bruke den gjenværende implementeringsperioden til å klassifisere batteriene sine, identifisere manglende data, engasjere leverandører, gjennomgå teknisk dokumentasjon og etablere sin digitale produktpassinfrastruktur.

Å starte med dataene er vanligvis den mest effektive tilnærmingen.

En passplattform kan være vert for og strukturere informasjon, men den kan ikke opprette regulatoriske bevis som produsenten aldri har samlet inn.

Offisielle EU-referanser

Følgende offisielle kilder fra EU bør brukes som primære referanser når man forbereder seg på samsvar med batteripasset.

Forordning (EU) 2023/1542 om batterier og brukte batterier

EUR-Lex: Forordning (EU) 2023/1542. Se spesielt artikkel 13 (merking og QR-kode), artikkel 17–20 (samsvarsvurdering og EU-samsvarserklæring), artikkel 77–78 (batteripass) og vedlegg XIII (informasjon i batteripasset).

Europakommisjonen: Digitalt produktpass for batterier

Europakommisjonen: Digitalt produktpass for batterier (batteripass). Informasjon fra Europakommisjonen som spesifikt omhandler implementeringen av digitale produktpass for batterier, inkludert berørte batterikategorier, implementeringsdatoer og gjeldende veiledning.

Europakommisjonen: Pass for digitale batterier, datapunkter etter kategori

Europakommisjonen: Veiledning og datapunkter for digitalt batteripass etter kategori. Oppdatert veiledning fra Kommisjonen publisert i august 2026 som konsoliderer 71 datapunkter og deres anvendelighet på elbil-, langdistanse- og industrielle batterikategorier. Kommisjonen bemerker at denne veiledningen bør leses sammen med forordning (EU) 2023/1542 og relevante delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter.

Europakommisjonen: Digitalt produktpass

Europakommisjonen: Digitalt produktpass. Kommisjonens sentrale portal for digitale produktpass som dekker arkitekturen for DPP, registeret, tidslinje for implementering, teknisk dokumentasjon og sektorspesifikke krav.

Europakommisjonen: Register over digitale produktpass

Europakommisjonen: Ressurser og register for digitale produktpass. EUs register for databeskyttelse ble operativt 20. juli 2026. Kommisjonen gir informasjon om registrering, unike identifikatorer, API-er, tilgangshåndtering og registerets rolle innenfor den desentraliserte DPP-arkitekturen.

Europakommisjonen: Batterier og brukte batterier

Europakommisjonen: Batterier. Europakommisjonens portal for miljøpolitikk og -lovgivning for forordning (EU) 2023/1542 og tilhørende implementerings- og delegert lovgivning.

Fordi delegerte rettsakter, gjennomføringsrettsakter, teknisk veiledning og DPP-standarder fortsetter å utvikles, bør bedrifter som forbereder seg til februar 2027 bekrefte det nyeste materialet fra EU-kommisjonen før endelig implementering.