EU Textile Labelling Requirements

EU-tekstilmerkingskrav

Den europeiske union har noen av de strengeste og mest detaljerte krav til merking for tekstiler hvor som helst i verden. Enten du produserer klær, hjemmetekstiler, tilbehør eller produkter med blandede materialer, er overholdelse av forordning (EU) 1007/2011 obligatorisk før produkter bringes i omsetning på EU-markedet.

Denne veiledningen forklarer alt du trenger å vite om EUs krav til tekstilmerking, med praktiske tolkninger hentet direkte fra lovteksten og EU-kommisjonens publiserte vanlige spørsmål. Den fokuserer utelukkende på tekstilspesifikke merkeforpliktelser, ikke bredere produktsikkerhetsregler.

1. Hva EUs tekstilforordning dekker

Forordning (EU) 1007/2011 regulerer:

  • De navnene på tekstilfibre
  • De merking og merking av fibersammensetning
  • De holdbarhet og plassering av obligatorisk informasjon
  • Regler for produkter som inneholder ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse

Forordningen gjelder for alle tekstilprodukter som gjøres tilgjengelige på EU-markedet, inkludert de som er innlemmet i andre varer der sammensetningen må deklareres. Produkter som inneholder minst 80 prosent tekstilfibre regnes som tekstilprodukter i henhold til forordningen.

2. Obligatorisk tekstilmerking: Kjernekravene

2.1 Fibersammensetning må alltid deklareres

Alle tekstilprodukter må ha en etikett eller merking som angir produktets nøyaktig fibersammensetning, uttrykt ved bruk av fibernavnene som er oppført i vedlegg I til forordningen. Fibersammensetningen spiller en sentral rolle i teknisk dokumentasjon og sporbarhet.

Eksempler:

  • «100 prosent bomull»
  • «80 prosent polyester, 20 prosent viskose»
  • «Andre fibre 10 prosent» (kun tillatt under spesifikke betingelser)

2.2 Etiketten må være permanent

En av de viktigste juridiske forpliktelsene er holdbarhet. Loven sier:

«Etiketter og merkinger må være slitesterke, lett lesbare, synlige og tilgjengelige, og dersom det er en etikett, være forsvarlig festet.» (Artikkel 14(1))

Dette kravet eliminerer muligheten for å bruke en avtakbar svingmerkelapp som primær plassering for fibersammensetning. Svingmerker kan supplere informasjon, men kan ikke erstatte den permanente etikettenPermanent fibersammensetning blir ofte vurdert som en del av en GPSR-risikoanalyse.

2.3 Hva teller som en «etikett» kontra en «merking»?

Forskriften definerer disse begrepene tydelig:

  • MerkelappEt stykke materiale (vevd, trykt, varmeforseglet osv.) som er sikkert festet til produktet slik at det forblir med produktet ved normal bruk.
  • MerkingInformasjon trykt, stemplet, brodert eller på annen måte permanent påført selve produktet.

Begge alternativene er akseptable så lenge kravet om holdbarhet og varighet er oppfylt. Riktig bruk av begreper er viktig for å sikre EUs ansvarlige person samsvar.

3. Plasseringshierarki: Hvor informasjon må vises

Selv om EUs tekstilforordning ikke formelt definerer et «plasseringshierarki», skaper reglene en klar praktisk rekkefølge:

1. På produktet (obligatorisk for fibersammensetning)

Sammensetningen må fremgå direkte på produktet via en permanent etikett eller merking. Swing-tagger kvalifiserer ikke fordi de er ment å fjernes.

2.Emballasje (valgfritt tillegg)

Emballasjen kan gjenta fibersammensetningen, men kan ikke erstatte den permanente produktetiketten.

3. Vedlagte dokumenter (kun B2B)

Artikkel 14(2) tillater at sammensetninger fremgår av handelsdokumenter bare innenfor forsyningskjeden. Dette gjelder ikke for forbrukersalg.

Konklusjon: Fibersammensetningen må alltid fremgå av selve plagget, ikke bare på emballasje eller svingetiketter.

4. Språkkrav

Når et tekstilprodukt når forbrukerne, må fibersammensetningen vises i offisielle språk i medlemsstaten der produktet selges. Oversettelseskrav overlapper ofte EU-samsvar med forbrukerprodukter regler.

Dette betyr at merker som selger på tvers av flere EU-markeder vanligvis tilbyr flerspråklige etiketter eller legger til en liten sekundær etikett som inneholder oversatt fiberinnhold.

5. Ytterligere merkingskrav

5.1 Ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse

Produkter som inneholder lær, pels, fjær eller lignende materialer må inneholde:

«Inneholder ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse» (Artikkel 12)

Dette må være permanent merket og tydelig for forbrukeren.

5.2 Flerkomponentprodukter

Der ermer, fôr eller dekorative paneler har ulik fibersammensetning, krever artikkel 11 at hver komponent merkes. med mindre:

  • Det er ikke et hovedfôr, og
  • Det representerer mindre enn 30 prosent av den totale vekten.

Korrekt fiberidentifikasjon er også viktig når man tilbereder en GPSR teknisk fil.

5.3 Produkter som ikke krever fibermerking

Vedlegg V lister opp kategorier som:

  • Klokkeremmer
  • Leker
  • Tekstildeler av fottøy
  • Små tekstiltilbehør
  • Reiseartikler

Disse er unntatt fra merking av sammensetning.

6. Hva tekstilforordningen Gjør ikke Krev

En viktig avklaring fra EU-kommisjonens vanlige spørsmål er at forordningen ikke ikke mandat:

  • Opprinnelsesland
  • Stellinstruksjoner
  • Sikkerhetsadvarsler (brennbarhet, kvelningsfare osv.)
  • Produsent- eller importørdetaljer
  • Miljø- eller bærekraftserklæringer

Slike krav faller inn under annen EU-lovgivning, ikke tekstilforordningen. Disse emnene dekkes separat i områder som produktkategorisering, kjemisk testing, og SDS-dokumentasjon.

7. Svingmerker: Hva de kan og ikke kan brukes til

Swing-tagger kan inneholde:

  • Markedsføringsinformasjon
  • Stellinstruksjoner
  • Sikkerhetsadvarsler
  • Bærekraftsbudskap
  • Ytterligere fiberdetaljer

Imidlertid kan ikke tjene som primærplassering for obligatorisk fibersammensetning fordi de er avtakbare og ikke slitesterke.

Denne tolkningen følger direkte av artikkel 14(1), som krever at informasjon skal slitesterk, synlig, tilgjengelig og sikkert festetDisse holdbarhetsprinsippene er også i samsvar med beste praksis for utnevnelse av en ansvarlig person i EU ansvarlig for integriteten til produktinformasjonen.

I praksis behandler markedstilsynsmyndighetene konsekvent svingbrikker som ikke-permanent elementer.

8.Slik sikrer du samsvar: Beste praksis for merkevarer

En EU-tekstiletikett som er i samsvar med dette, bør:

  • Bruk fibernavn fra vedlegg I
  • Vis nøyaktige prosenter i synkende rekkefølge
  • Være permanent festet eller permanent merket
  • Vær lesbar og synlig før kjøp
  • Oversettes etter behov for hver medlemsstat
  • Identifiser ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse
  • Deklarer flerkomponentsammensetninger riktig

Anbefalt etikettstruktur:

  • Fibersammensetning (obligatorisk)
  • Stellinstruksjoner (bransjestandard, men ikke påkrevd av EU-lovgivning)
  • Størrelse
  • Opprinnelsesland (valgfritt i henhold til tekstilreglene)
  • Merkevarebygging og batchkoder

Disse fremgangsmåtene støtter også samsvar ved utarbeidelse GPSR teknisk dokumentasjon, noe som sikrer en smidig rute til selger produkter i EU.

9. Viktige konklusjoner

  • Fibersammensetningen må alltid stå på en permanent etikett eller merking på produktet.
  • Svingetiketter kan ikke erstatte obligatoriske etiketter for tekstilsammensetning.
  • EUs tekstilforordning er utelukkende fokusert på fibersammensetning og tekstilterminologi.
  • Språkoversettelser er påkrevd for alle EU-medlemsstater der produktet selges.
  • Sikkerhetsadvarsler og vaskeanvisningsetiketter faller utenfor tekstilforordningens virkeområde. Se Eksempler på GPSR-advarsler.
  • B2B-dokumenter kan ha sammensetning under transport i forsyningskjeden, men ikke for forbrukersalg.

Å forstå disse punktene reduserer også risikoen for sanksjoner for manglende overholdelse eller forstyrrelser i forsyningskjeden.

10. Hvorfor samsvar er viktig

Ikke-samsvarende etiketter kan føre til:

  • Produktuttak
  • Bøter fra nasjonale markedstilsynsmyndigheter
  • Ommerking til kostpris
  • Forsinkelser i forsyningskjeden
  • Tap av forbrukertillit

Det er viktig for alle merkevarer som selger tekstiler i EU å forstå og anvende forordning (EU) 1007/2011 på riktig måte. Samsvar støtter også bredere sikkerhetsforpliktelser i henhold til EUs rammeverk for produktsikkerhet.

Ofte stilte spørsmål

Må tekstiletiketter i EU inneholde vaskeanvisninger?

Nei. Vaskeanvisninger er ikke påkrevd i henhold til tekstilforordningen. De er bransjestandard, men frivillige. Andre EU-lover krever heller ikke vaskeanvisninger.

Kan fibersammensetningen bare oppgis på en svingmerkelapp?

Nei. Svingmerker er avtakbare og anses derfor ikke som holdbare. Fibersammensetningen må fremgå av en permanent etikett eller merking som forblir sammen med produktet.

Kreves det oversettelser for fibersammensetning?

Ja. Sammensetningen må være tilgjengelig på det/de offisielle språket/språkene i EU-medlemsstaten der produktet selges.

Kan fibersammensetningen plasseres på emballasjen i stedet for på produktet?

Nei. Emballasjen kan gjenta informasjon, men kan ikke erstatte den permanente etiketten for fibersammensetning på selve produktet.

Må jeg merke hver del av et tekstilprodukt med flere komponenter?

Ja, med mindre komponenten ikke er en hovedkledning og representerer mindre enn 30 prosent av totalvekten.

Må tekstiletiketter inneholde opprinnelsesland?

Ingen.Opprinnelsesland er ikke påkrevd i henhold til tekstilforordningen, men det kan være påkrevd i henhold til toll- eller forbrukerinformasjonsregler avhengig av markedspraksis.

Er sikkerhetsadvarsler en del av tekstilforordningen?

Nei. Sikkerhets- og brennbarhetsadvarsler faller inn under annen EU-lovgivning, som for eksempel den generelle produkttrygghetsforordningen, ikke tekstilforordningen.

Offisielle EU-referansekilder

Vis mer innsikt

Ta kontakt med EaseCert